Inskripsjon

Fra gammelt av ble inskripsjoner hugget inn i steinen med meisel. I dag brukes en moderne teknikk ved hjalp av data og sandblåsing. Inskripsjonen lages i et skriftprogram på data, og redigeres slik at det passer på gravminnet. Dette overføres til en blåsetape i en skjæremaskin som skjærer ut en sjablong på tape, som deretter limes på gravminnet. Bokstaver, tall og eventuell ornamentikk nappes ut av sjablongen som deretter limes på steinen. Resten av gravminnet dekkes med blåsetape som beskyttelse og er klar for sandblåsing og lakkering.

Utenpåliggende bokstaver i bronse monteres på steinen ved å borre små hull i steinen der bokstavene skal sitte fast, fylle egnet lim i hullene og lime på bokstavene med pigger som festes til baksiden av bokstavene.

Fordelen ved bruk av bronseboksataver er at de er vedlikeholdsfrie. Det vil si at de ikke trenger oppussing etter å ha stått noen år ute på kirkegården i motsetning til et navn inngravert i lakk eller gull som med tiden vil slites bort. Det er likevel viktig å være klar over at bronsen har den egenskapen at den mørkner over tid.